Viggo Hansteen og Rolf Wickstrøm

Harald Viggo Hansteen og Rolf Evald Johan Wickstrøm var de to første nordmennene som ble dømt til døden og henrettet for politiske årsaker av nazistene under okkupasjonen av Norge. 10. september 1941 ble juristen og LO-mannen Hansteen og fagforeningsmannen Wickstrøm kjørt ut til dagens Årvoll i Oslo, og skutt av en eksekusjonspelotong. Henrettelsen av de to mennene blottla nazismens terroriserende og inhumane natur, og var med på å styrke motstandskampen, spesielt i arbeiderbevegelsen.
Viggo Hansteen ble født 13. september 1900 i Kristiania, og var nevø av Aasta Hansen, en viktig kvinnesaksforkjemper. Han gjorde det godt på skolen, og i 1923 tok han embetseksamen som jurist. Som student ble han medlem av Arbeiderpartiet og han var med på å stifte tidsskriftet Mot Dag. På grunn av uenigheter mellom venstreradikale intellektuelle og den øvrige arbeiderbevegelsen innad i Arbeiderpartiet, ble Hansteen i 1925 støtt ut av partiet. Han fortsatte arbeidet med Mot Dag.
I 1927 begynte Hansteen å studere i Sovjetunionen, og da det i 1928 oppsto et brudd mellom Mot Dag og NKP, ble Hansteen stående på NKP sin side. Etter å ha returnert til Norge i 1929, fikk Hansteen på seg et rykte som arbeidernes dyktigste, juridiske forsvarer. Han begynte å vikariere for Trygve Lies stilling ved det juridiske kontoret til LO, og ble leder av dette kontoret i 1937. Han meldte seg ut av NKP rundt årsskiftet 1939-1940, i forbindelse med Sovjetunionens vinterkrig i Finland. Under andre verdenskrig ble Hansteen å regne som LOs reelle leder, og var med på å organisere motstandsarbeid mot Joseph Terboven, i form av to protester våren 1941. Senere deltok Hansteen som LOs representant for det som skulle bli Koordinasjonskomiteen.
Rolf Evald Johan Wickstrøm vokste opp som arbeiderklassegutt i en familie på syv på Tøyen i Oslo. Han var arbeidsløs i flere år i forbindelse med de trange, økonomiske omstendighetene på 1930-tallet, men klarte i møte med bedre tider i 1935 å sikre seg jobb som sveiser ved Skabo Jernbanevognfabrikk. Han ble valgt til klubbformann for Skabo i 1940. På tross av å være en dempende figur, havnet han stadig i konflikt med Skabo-direktøren Birger Mørk. Under andre verdenskrig bestemte nazistene at arbeiderne skulle fortsette å jobbe 1. mai, men Skabo-fabrikken måtte stenge klokka 12 da arbeiderne trosset bestemmelsen og dro hjem. Wickstrøm var heller ikke til stede på jobb den dagen, men det var for å stille opp på et møte for tillitsvalgte, med mål om å stanse aksjonen i emning. Birger Mørk forklarte derimot for politiet at Wickstrøm hadde inspirert andre arbeidere til å dra fra arbeidsplassen, og dermed ble fagforeningslederen arrestert sammen med 16 andre, og han ble sittende på Møllergata 19 fram til 26. mai.
8.-9. september 1941 brøt melkestreiken spontant ut i Oslo, i forbindelse med de sviktende utleveringene av melk til arbeidsplassene. I alt var 25 000 i streik, blant annet Skabo- arbeiderne. Terboven brukte dette som et påskudd for å slå til mot fagforeningene, og erklærte sivil unntakstilstand. 225 ble arrestert, deriblant Hansteen og Wickstrøm. I avhør med Wickstrøm ble fagforeningsmannen beskrevet som en «oppvigler», dette på tross av at Terboven visste at han prøvde å dempe situasjonen.
Blant de 225 arresterte, ble fem dømt til døden, de tre resterende ble senere benådet. Rolf Wickstrøm ble arrestert på ettermiddagen 9. september, Viggo Hansteen ble arrestert den 10., og allerede på ettermiddagen den 10. september ble de to mennene henrettet og begravd i hemmelighet. Det var først etter krigen at man fant likene deres, og begravde dem på Æreslunden på Vår Frelsers Gravlund. Det er også et minnesmerke ved henrettelsesstedet på Årvoll.
Informasjonen er hentet fra Norsk Biografisk Leksikons artikler om Viggo Hansteen og Rolf Wickstrøm.