Ole Vig

Ole Vigs grav på Vår Frelsers Gravlund ligger rett bak Henrik Wergelands, og det er Utdanningsforbundet som står ansvarlig for å legge ned krans. Vig var en forkjemper for en offentlig folkeskole for alle barn, uansett samfunnslag. Han var opptatt av folkeopplysning, og skrev sine verk på et språk som var forståelig for de fleste. Han er i den forbindelse den eneste virkelige personen nevnt i Bjørnstjerne Bjørnsons bondefortellinger, når husmannsgutten Øivind Plassen fra En glad gutt (1860), skriver at læreren har gitt han «nogle Bøger af Ole Vig, som er mageløse, for der forstaar jeg alt sammen.» (Aarnes & Bye, 2024).
Ole Vig ble født i Stjørdal i 1824, og vokste opp i et husmannsmiljø. Han lærte å lese av mora si, som var haugianer. Han fikk en lærerutdannelse på to år ved Klæbu Seminar, hvor han besto med de beste karakterene og en kommentar om «ualmindelige Evner» (Aarnes & Bye, 2024) i 1843. Han fikk allikevel ingen høyere utdannelse. I 1845 begynte han som lærer i Kristiansund, hvor han skrev dikt i et lærerblad. Senere i livet sitt, ble Vig redaktør i Folkevennen, et folkeopplysningsprosjekt som tillot han å omringe seg med andre viktige opplysere, blant annet Eilert Sundt og Ivar Aasen. Her møtte han også Knud Knudsen, og deres felles språksyn angående en forenklet dansk ble starten på bokmålet, som Knudsen senere har fått æren av å skape. Vig døde kun 33 år gammel av lungebetennelse, og han var hele sitt liv en fattig mann.
Denne informasjonen er hentet fra Store Norske Leksikon sin artikkel om Ole Vig.