Johan Sverdrup

Johan Sverdrup var grunnleggeren for Norges første politiske parti, Venstre, og han regnes som parlamentarismens far (i Norge). Han var statsminister i perioden 1884-1889, en turbulent regjeringstid. Mye av det det moderne, norske demokratiet består av kan spores tilbake til Sverdrup.
Johan Sverdrup ble født i 1816, i Sem ved Tønsberg. Hans mor gikk bort da han var kun fire år gammel. Sin første undervisning fikk han av tanta si, Elisabeth Birgitte Sverdrup, en kvinne med radikale idéer. Han mottok privat undervisning fram til han avga sin examen artium i 1833, med unntak av et halvt år ved Christiania katedralskole. Han studerte jus fram til 1841, og var i sine studiedager en spesielt stor tilhenger av Henrik Wergeland.
I 1849 ble Sverdrup ordfører i Larvik by, og i 1850 ble han stemt inn på Stortinget som Larvik og Sandefjords mest radikale representant. Denne posisjonen hadde han fram til 1858, da han begynte å representere Akershus amt i samme forsamling. Dette gjorde han helt fram til 1885. Han var en sentral politiker på Stortinget, og fungerte som stortingspresident i periodene 1871-1880 og 1882-1884. Sverdrup var en radikal stortingsrepresentant, og ble blant annet tiltalt i 1855 for å ha arbeidet i en stortingsoppnevnt kommisjon som regjeringen ikke hadde godkjent. Sverdrups politiske tilstedeværelse ødela for hans opprinnelige levebrød som sakfører, og satte mannen i en livsvarig, økonomisk ustabilitet.
Mellom 1814 og 1884, var det kongen som valgte statsråder, uavhengig av Stortingets sammensetning. Da det ble fremmet et forslag om at statsrådene også skulle ha tilgang til stortingsmøtene, ble det startskuddet på en konflikt som utviklet seg til å handle om regjeringen måtte ha støtte fra Stortingets flertall, eller om den skulle velges uavhengig av folkeforsamlingen. Altså, om Norge skulle styres med et parlamentarisk styresett, som det førstnevnte alternativet er. Sverdrup, som var å regne som opposisjonsleder, var en sterk tilhenger av parlamentarismen. Etter mye konflikt ble dette styresettet introdusert i 1880, og senere samme år stilte Johan Sverdrup mistillit til den daværende regjeringen. Konsekvensene av dette ville blant annet være dannelsen av Norges første venstreregjering i 1884, med Johan Sverdrup som statsminister. Dette skjedde i juni, etter at partiet Venstre, Norges eldste parti, ble stiftet i januar samme år.
Sverdrup ble sittende som norsk statsminister i fem år, fra 1884 til 1889. Det var en konfliktfylt og turbulent regjeringstid, som endte med at Sverdrup fikk store deler av venstrebevegelsen imot seg mot slutten av sin regjeringstid. Da han gikk av i 1889, avsluttet han samtidig sin politiske karriere og han døde av sykdom i 1892. Det ble reist en byste til hans minne på Vår Frelsers Gravlund i 1910.
Informasjonen er hentet fra Store Norske Leksikons artikkel om statsrådssaken og Norsk Biografisk Leksikons artikkel om Johan Sverdrup.