Henrik Wergeland

Henrik Arnold Wergeland var en av norsk litteraturhistories største poeter, samt en ivrig samfunnsdebattant og forkjemper for folkeopplysning. Wergeland er også den meste kjente forkjemperen for å bli kvitt den såkalte jødeparagrafen, en bestemmelse i Grunnloven som sa at jøder ikke skulle ha tilgang til landet. Denne paragrafen ble fjernet i 1851, seks år etter Wergelands død.
Wergeland var også en viktig forkjemper for 17.mai-feiringa, og det at vi feirer nasjonaldagen slik vi gjør i dag, kan i stor grad krediteres til han. Henrik Wergeland ble født på sommeren 1808, og var sønn av Nicolai Wergeland, en av de 112 Eidsvollsmennene. Han var den eldste blant fem søsken, og lillesøstera hans Camilla Collett (født Wergeland) ble også en av norsk litteraturhistories mest kjente navn. Litteraturhistorisk sett, er Wergeland først og fremst sett på som en stor dikter (Sejersted, 2023), med verk som det 720 sider lange diktet Skabelsen, Mennesket og Messias (1830), samt diktene Den første Sommerfugl (1837), Til en Graan (1833) og Til Foraaret (1845). Dette er kun noen få eksempler på et ekstremt rikt dikterliv.
Wergeland var allikevel på ingen måte begrenset til lyrikken. Han skrev eksempelvis også dramatikk, blant annet Vinægers Fjeldeventyr (1841), som inspirerte et av Ibsens mesterverk, Peer Gynt fra 1867 (Sejersted, 2023). Han var også en ivrig journalist, og blant annet arbeidet han som redaktør for det kontroversielle magasinet Statsborgeren. Henrik Wergeland var en produktiv skribent helt opptil sin død, og diktene hans Til Foraaret (1845) og Til min Gyldenlak (1845) er begge skrevet mens han lå for døden. Wergeland gikk til slutt bort den 12. juli 1845, kun 37 år gammel.
Denne informasjonen er hentet delvis fra Store Norske Leksikon sin artikkel om Henrik Wergeland, delvis fra NRK sin podcastserie «Historiske kjendiser», episoden «Henrik Wergeland – patriotisk poet».