Anna Rogstad

Anna Georgine Rogstad var lærerinne, den første kvinnelige stortingsrepresentanten og en viktig kvinnesaksforkjemper. Hun representerte partiet Frisinnede Venstre fra 1911 til 1913 på Stortinget, og var pådriveren bak en lovendring som gjorde at det var kvinner som skulle lignes for skatt, dersom husstanden besto av en hustru med inntekt og en arbeidsløs mann. Hun bidro sterkt til en holdningsendring for kvinnerettskampen, som nok hadde en stor påvirkning på at kvinner oppnådde stemmeretten i 1913.
Anna Rogstad ble født i Fluberg, Søndre Land i 1854. Familien flyttet til Trondheim da hun var ti år, og hun begynte her i en jenteklasse ved Trondhjems Borgerlige Realskole. I 1873, som 19-åring, tok hun «lærerindeprøve av høiere grad» og kunne med det begynne å jobbe som lærerinne ved Trondheims offentlige skole. I 1877 flyttet hun til Kristiania og begynte å undervise der. Hun var med på å stifte Norsk Kvinnesaksforening i 1884 og Kvinnestemmerettsforeningen i 1885. Hun var nestleder i sistnevnte fram til 1897, og mellom 1902 og 1913. I 1889 ble hun leder av Kristianias lærerindeforening, hvor hun ble sittende i hele 32 år.
Rogstad meldte seg inn i Norges Lærerforening i 1883, og var nestleder her mellom 1892 og 1907. Da denne foreningen gikk i oppløsning på grunn av konflikter mellom de mannlige bygdelærerne og de kvinnelige lærerinnene i 1911, ble Norges lærerindeforbund opprettet tidlig i 1912, og her ble Rogstad enstemmig valgt til leder.
Rogstad stilte i 1901 til kommunevalg i Kristiania på Kvinnestemmerettsforeningen sine lister, og ble valgt som vararepresentant. I 1909 var hun med på å stifte Frisinnede Venstre, og ble samme år valgt som vararepresentant for Høire-politikeren Jens Bratlie, etter et valgsamarbeid mellom de to partiene. I 1911 ble varabehovet utløst, og Anna Rogstad møtte opp i Stortingssalen, som den første kvinnen i norsk historie. Stortingspresident Markus Halvorsen erklærte dagen som «en merkedag i vort lands historie» (Lønnå & Grankvist, 2023). Hun ble sittende fram til 1913, og hennes fokus lå blant annet ved kvinnesaksspørsmål, utdanning-, omsorg-, og helsespørsmål. Hun stilte ikke til valg igjen etter 1911, og i 1917 meldte hun seg inn i Arbeiderpartiet.
I 1900 startet Rogstad sammen med andre lærerinner et frivillig kurs for jenter som ikke hadde råd til å videreføre utdanningen sin etter å ha fullført 7. klasse. Kurset ble veldig populært, og allerede året etter opprettelsen ble det opprinnelige elevtallet på 25, tredoblet. Kommunen overtok skolen i 1909, og Rogstad fungerte som styrer fram til sin pensjon i 1923. Anna Rogstad døde, 84 år gammel, i 1938, og er begravd på Vår Frelsers Gravlund.
Informasjonen er hentet fra Norsk Biografisk Leksikons artikkel om Anna Rogstad.